torsdag 30. juni 2011

Svigermors stol

Kjenner du noen som fortjener å sitte på denne?


Se godt på denne stolen. Kan du tenke deg til hvordan den må være å sitte på? Litt stiv og hard, kanskje?

Da Fole Godt åpnet for nesten nøyaktig tre år siden, hadde Kristin Heggdal vært rundt omkring i distriktet og kjøpt opp gamle møbler som kunne passe i kafeen. Noen møbler ble donert av velvillige kunder, som denne hvite pinnestolen. Den ser tilsynelatende ut som hvilken som helst gammel pinnestol med litt patina, men den mannlige giveren fortalte at dette hadde vært ’svigermors stol’.

Historien var slik: Den første gangen mannens svigermor kom på besøk, satte hun seg ned på denne uskyldige hvite stolen. Etter kort tid utbrøt hun at stolen var den verste hun noensinne hadde sittet på. Siden den gang var stolen mannens favoritt og derfor har den blitt hetende ’svigermors stol’. Vi vet ikke så mye mer om forholdet mellom svigersønn og svigermor enn dette, men vi vet kanskje nok.

Ikke for hvem som helst...

Så til neste gang du kommer på Fole Godt: Vær obs på hvem du plasserer på den hvite gamle pinnestolen. Kanskje du får satt noen på plass.

fredag 24. juni 2011

Gratis og trådløs hygge

Nå kan du surfe, twitre, og facebooke trådløst på Fole Godt uten at det koster deg en krone! Slik gjør du: Gå bort til damene bak disken og  spør etter brukernavn og passord. Finn deg en god stol og innta hvilestilling. Åpne pc'en og surf i vei!

Nå kan du gjøre dette....

...drikke kaffe og ...

...spise kanelsnurr samtidig.




mandag 20. juni 2011

Slår godt an med Fole Godt

Fagbladet Baker og Konditor har intervjuet Kristin Heggdal om Fole Godt. Artikkelen stod i utgave nr 6 - 2011.

Kristin Heggdal valgte å slutte i god jobb som flyvertinne og satse 100 prosent på
Fole Godt i hjembyen Molde. På kort tid er stedet blitt en institusjon i byen.


TEKST THOR A. NAGELL                  FOTO: VEST VIND MEDIA

Kristin Heggdal i Molde hadde vært flyvertinne i 13 år da hun bestemte seg for å starte bakeri og eget utsalg i hjembyen. Det skjedde ikke som følge av plutselig flyskrekk: – På ingen måte! Jeg elsker fortsatt å fly, men da vi fikk vårt første barn valgte vi å flytte hjem til byen, sier hun.

Kristin Heggdal (42) sier altså at det var ønsket om å bosette seg i hjembyen som var den første grunnen til at hun gjorde et ganske stort kvantesprang fra fast og god flyvertinnejobb til å satse på egen virksomhet i en ganske så tøff bransje.
– Det å kombinere flyvertinnejobben med å være småbarnsmor var ikke helt enkelt, og spesielt ikke dersom vi skulle bo i Molde, sier hun. 
– Hva slags bakererfaring har du?

INSPIRERT AV ØYVIND 
– Kun det jeg har gjort hjemme, men mens jeg bodde i Oslo var jeg ofte på Åpent Bakeri og ble veldig fascinert av filosofien deres. Her i Molde hadde vi ikke noe lignende i det hele tatt. Jeg snakket med mange mennesker på min egen alder og skjønte at et slikt sted ville bli svært ettertraktet. Det var rett og slett et savn for mange å kunne gå på et sted som dette, sier Kristin Heggdal entusiastisk.
Da hun var i svangerskapspermisjon fikk hun tid til å begynne planleggingen. 
– Jeg hadde ingen erfaring fra bakeri, men har alltid vært interessert i mat og drikke og har drevet en del med cateringvirksomhet tidligere. Det å lage mat fra grunnen av har jeg alltid vært opptatt av, forteller hun.


'Fole' er dialekt for veldig, og på Fole Godt er det veldig mye godt å få servert.
Kristin Heggdal reiste 'land og strand' rundt for å få tak i gamle
møbler som sitter sitt særpreg på  serveringen på Fole Godt.


Fole Godt håndverksbakeri og kafé har blitt til etter mye inspirasjon fra Øyvind Lofthus:
– I tillegg har jeg reist rundt i Europa og hentet ideer og inspirasjon derfra. Men jeg skjønte fort at jeg måtte skape min egen identitet i og med at jeg hadde null kroner. Alt av møbler her er for eksempel kjøpt inn for en billig penge rundt omkring på bygdene. Jeg fikk tak i en baker fra Molde Bakeri og sammen med ham kom jeg videre i planene. Mannen min, Stig Kristoffersen, er også lidenskapelig interessert, selv om heller ikke han er noen fagmann. Han dro til Frankrike der han lærte mye baking på et lite bakeri der nede. Og vi har hatt veldig god dialog med Øyvind. Stig har også vært på Åpent Bakeri og bakt sammen med dem. Etter en trøblete start fikk vi det til, smiler Kristin. I begynnelsen startet hun med tre ansatte, men allerede etter et halvt år var det klart at det ble for lite:

FANTASTISK STAB 
– Det tok helt av! Vi er seks fast ansatte nå, men har 15 på lønningslista totalt. Da jeg søkte etter bakere var det ikke lett å få tak i fagfolk, men nå har jeg to med fagbrev, en med mesterbrev fra Tyskland, samt en lærling. Alt vi serverer bakes i bakeriet. Der jobbes det på natta og alt skal være ferdig klokken 0745 når vi åpner utsalget. I helger kan vi ha så store bestillinger at det må bakes over lengre tider. Vi leverer til kantiner i små og mellomstore bedrifter, til Coop Mega og mye ”overtidsmat” og påsmurt, forteller Fole Godt-gründeren.

Kristin Heggdal innrømmer at det til tross for en enorm mottagelse har vært tøffe tider innimellom, men nå er hun kommet over kneika og ser veldig optimistisk på fremtiden. 
– Lokalene her er jo ikke bygget for denne typen virksomhet, og det gjør at det er tøffe tak. Det er utrolig tungvint å måtte bære inn 1,5 tonn mel hver uke. Men staben er helt fantastisk og så får vi se om vi kanskje skal få oss andre lokaler etter hvert.
– Dere ligger litt utenfor allfarvei i byen. De som kommer hit må vite at dere er her. Hvorfor ikke satse på lokaler i Storgata der ”alle” i Molde er?
– Det å leie der er ekstremt dyrt, og vi møtte ingen velvilje i starten. Tor Digernes, som driver Hotel Nobel, har vært utrolig positiv. Han så verdien av at vi kom hit og han hjalp oss i form av at vi slapp husleie under opppussingen før åpningen. Men lokalene egner seg nok ikke på lang sikt, og det er klart det er mange som velger oss bort i og med at vi ligger oppe i bakken her. Hadde vi ligget midt i Storgata hadde vi hatt mange flere impulskunder. Jeg håper vi skal få oss andre lokaler etter hvert, men til tross for beliggenheten er vi likevel blitt en liten institusjon i Molde. det er jo ikke verst bare det, smiler Kristin Heggdal.

tirsdag 14. juni 2011

Focaccia som i Italia


Deilig sommermat. I Norge også.

Focacia er perfekt sommermat. Den kan fylles med alt mulig. (Det vil si, ikke noe søtt. Der går grensa. Syltetøy går jo ikke.) Men alt av skinker, spekemat, sjømat, oster og ulike salater og grønnsaker. Den salte overflaten gjør focaccia til et førstevalg når det er varmt.

 En av de beste focaccia-kombinasjonenene jeg har smakt var på ferie i Italia for noen år tilbake. På den varmeste dagen av alle, dro vi til Viareggio for å bade.

Dehydrert, solbrent og utsultet etter mange timer i solen, gikk jeg til nærmeste strandbar og ba om en sandwich og en cola. Noen minutter seinere satte kelneren fra seg en drømmefocacia på plastbordet. Den var sprø og salt på toppen og fylt med mascarpone-ost, parmaskinke og pepperaktige ruccola-blader. Brødet var dessuten lett skjerpet i en varm panne før servering, slik at skorpen ble sprø og litt oljeaktig. Enkelt, men genialt. Det kunne ikke smakt meg bedre.

Her hjemme har jeg laget denne varianten flere ganger, men jukset litt med fyllet.
I stedet for mascarponeost, bruker jeg kremost naturell fra Tine. Parma bytter jeg ut med Stranda (-skinke), og oppå toppen ruccola og noen tomater.
Da blir det foccaccia som i Møre og Romsdal, men den smaker slett ikke verst den heller.

tirsdag 7. juni 2011

Ønskereprisen

Jeg har vært i Paris og spist småkaker. Ikke hvilke som helst småkaker, men småkaken fremfor noen, des macarons. De finnes i disken til alle respektable konditori, der uniformerte selgere med sløyfe og hansker håndplukker kakene og pakker dem i flott eske, med aller største alvor. På de mest populære stedene står folk i kø for å kjøpe makroner.

Kaker à la mode
Ladurée frister med makroner i butikkvinduet.
Macroner tutti frutti




Kakene består av to lag mandelmarengs med smørkrem eller syltetøy mellom. Sprø utenpå, seig inni. Du får dem i alle slags smaker og varianter, fra de mer ordinære som sjokolade, vanilje, bringebær og sitron, til de mer eksotiske som appelsinblomst, grønn te og ingefær.

Kakene er så søte at de må nytes med sort kaffe. Det holder med en (om dagen), men til gjengjeld er det kanskje akkurat den kvikke fiksen du trenger.

I følge Larousse Gastronomique ble macarons oppfunnet i et kloster i 1791. Da stemmer det sannsynligvis ikke at dronningen til Ludvig den 16., Marie Antoinette, spiste makroner til frokost, som i filmen 'Marie Antoinette' av Sofia Coppola. Men de tar seg unektelig godt ut der de ligger stablet på stettfat på langbord, og i filmen er kakene en essensiell estetisk ingrediens. Andre hevder at kakene allerede fantes da italienske Catarina av Medici giftet seg med Henrik den andre i 1533. Kan det ha vært makroner Marie Antoinette hadde i tankene da hun spurte hvorfor de protesterende folkemassene ropte etter brød når de likegodt kunne spise kake?

I Oslo ble makroner først og fremst introdusert da Pascal Dupuy åpnet konditoriet Pascal i 1995. Fole godt laget makroner i rosa og pistasj før jul i fjor. Nå ønsker jeg en reprise!