Ønskereprisen

Jeg har vært i Paris og spist småkaker. Ikke hvilke som helst småkaker, men småkaken fremfor noen, des macarons. De finnes i disken til alle respektable konditori, der uniformerte selgere med sløyfe og hansker håndplukker kakene og pakker dem i flott eske, med aller største alvor. På de mest populære stedene står folk i kø for å kjøpe makroner.

Kaker à la mode

Ladurée frister med makroner i butikkvinduet.

Macroner tutti frutti

Kakene består av to lag mandelmarengs med smørkrem eller syltetøy mellom. Sprø utenpå, seig inni. Du får dem i alle slags smaker og varianter, fra de mer ordinære som sjokolade, vanilje, bringebær og sitron, til de mer eksotiske som appelsinblomst, grønn te og ingefær.

Kakene er så søte at de må nytes med sort kaffe. Det holder med en (om dagen), men til gjengjeld er det kanskje akkurat den kvikke fiksen du trenger.

I følge Larousse Gastronomique ble macarons oppfunnet i et kloster i 1791. Da stemmer det sannsynligvis ikke at dronningen til Ludvig den 16., Marie Antoinette, spiste makroner til frokost, som i filmen 'Marie Antoinette' av Sofia Coppola. Men de tar seg unektelig godt ut der de ligger stablet på stettfat på langbord, og i filmen er kakene en essensiell estetisk ingrediens. Andre hevder at kakene allerede fantes da italienske Catarina av Medici giftet seg med Henrik den andre i 1533. Kan det ha vært makroner Marie Antoinette hadde i tankene da hun spurte hvorfor de protesterende folkemassene ropte etter brød når de likegodt kunne spise kake?

I Oslo ble makroner først og fremst introdusert da Pascal Dupuy åpnet konditoriet Pascal i 1995. Fole godt laget makroner i rosa og pistasj før jul i fjor. Nå ønsker jeg en reprise!